Jeg har vært kreativ så lenge jeg kan huske. Jeg klippet i stykker duker, gardiner og mammas kjoler, malte vegger og lekehus, skrudde fra hverandre det som ikke skulle skrues fra hverandre, og fikk boltre meg fritt i alle retninger.

Jeg malte, sydde og snekret og jeg elsket å være på kjøkkenet og skape. Det ble min første store lidenskap: å stå på kjøkkenet og kreere retter, smake på teksturer og komposisjoner, finne farger og rope begeistret over en ekstra rød tomat som fant veien ned i matfatet. Jeg var dedikert og fikk jobbe med noen av de beste kokkene i landet. Jeg levde og åndet for faget mitt i lang, lang tid.
 

Så begynte noe annet å kalle.
 

Jeg oppdaget fargene og gleden ved å skape på lerretet, og de sylskarpe knivene ble byttet ut med pensler i ulike størrelser. Farger betyr mye for meg. Når fargen stemmer i maleriet, kjenner jeg en stille bevegelse i meg som sier at akkurat NÅ stemmer det. 

Jeg har fortsatt stor matglede og elsker fortsatt å stå på kjøkkenet. For meg henger disse to kreative fagene veldig tett sammen.
Mat er kunst, og kunst er mat.