Kvinneportrettene opptar meg fordi ansiktet bærer så mye usagt — spor av styrke, sårbarhet, mykhet og levd liv.

Portrettene handler sjelden om én bestemt person, men om stemninger og erfaringer vi kan kjenne igjen i oss selv og hverandre. Noe som kan oppstå i et blikk, et uttrykk — den enkle, men nødvendige
handlingen i at ett menneske virkelig ser et annet.